Spiselige planter i akvariene dine

Du har kanskje tenkt at du på en eller annen måte kunne bruke plantene dine på kjøkkenet, men på en eller annen måte ... det falt raskt ut av tankene. Samtidig er noen av plantene i akvariene våre kjent på kjøkkenet, og ikke bare det, men over hele verden.

Akkurat som på land finnes det også spiselige, uspiselige og giftige planter under vann. Hvis du har tenkt å spise eller på annen måte bruke akvarieplantene dine, må du forsikre deg om at arten ikke fører til unødig skade på helsen din.

Nedenfor presenterer vi en kort liste over spiselige planter som ofte finnes i akvarier hjemme. Det finnes selvsagt mange slike planter, men de er heller lettere å finne i leksika eller vitenskapelige publikasjoner enn i virkeligheten.

Blant flytende planter kan vi absolutt nevne andemat – det er den minste spiselige planten, og derfor er den ideell som fôr til planteelskende fisk etter tørking. Den brukes også til trekk og alkoholekstrakter. Den benyttes i urtemedisin fordi andemat har antirevmatiske og betennelsesdempende egenskaper, renser blodet, har en hostedempende effekt og renser slimhinnene (og dette er bare noen av fordelene). Du kan for eksempel spise den sammen med cottage cheese i stedet for gressløk.

Vi har nettopp kalt andemat den minste spiselige planten, men det bør nevnes her at det ikke helt stemmer – det finnes en enda mindre, om enn langt mindre vanlig i akvarier hjemme – wolffia arrhiza. Den kjennetegnes av en eksepsjonelt rask vekst. Sammenlignet med andemat dobler den volumet dobbelt så raskt (andemat på 60 dager og wolffia arrhiza på 30 dager). Den spises i den tradisjonelle mattradisjonen i enkelte sørøstasiatiske og mellomamerikanske land som tilbehør til salater og supper. I tillegg brukes den, i likhet med andemat, i urtemedisin.

En annen plante som kan spises av mennesker, er pistia stratiotes (vannsalat). Den er kun spiselig etter koking. I hungersnødstider var den mat for mennesker i enkelte regioner i Asia (hovedsakelig Kina og India) og Afrika. Overdrevent inntak er imidlertid giftig for kroppen.

Den siste av de presenterte flyteplantene er vannkastanjen (trapa natans). Frukter som spises rå, er vanskelige å fordøye, så det anbefales å spise dem enten kokt eller bakt. I tillegg kan det å spise dem rå føre til at vannbårne parasitter overføres til kroppen og forårsaker mageproblemer. Tidligere ble de spist kokt med salt og pepper, og bakt som kastanjer. De kjennetegnes av et høyt næringsinnhold og beskrives som velsmakende. De brukes også som dyrefôr. Skuddene til vannkastanjen er også rike på næringsverdi og sammenlignes med høykvalitetshøy. Tidligere ble denne planten også laget til mel. Dessuten spiller den en rekke roller i ayurveda og asiatisk urtemedisin på grunn av sine mange medisinske egenskaper.

Limnophila aromatica er en av plantene som kanskje en dag finner veien til kjøkkenet ditt. Etter at vanndelen slippes fri og den blomstrer, kan den spises. Den brukes i vietnamesisk mat under navnet ngò om, og kjennetegnes av aromaer av spisskummen og sitron. De hakkede, rå bladene tilsettes canh chua, en tradisjonell vietnamesisk tamarind-fiskesuppe. På grunn av sin estetiske verdi brukes den også til å pynte retter.

På sporet av spiselige undervannsplanter kom jeg over begrepet "vitamin X". Dette mystiske kallenavnet ble gitt til cantella asiatica. Denne planten har blitt brukt i århundrer, hovedsakelig i asiatisk mat. På Sri Lanka spises bladene akkurat som grønnsaker. I Kina anses derimot ferske blader som et foryngelseseliksir. Det finnes en legende om en kinesisk urtekyndig som levde i 256 år takket være den, med et resultat på 24 koner. Tilsynelatende var den siste imponert over hans seksuelle evner ;) Det er bekreftet at plantens celler inneholder et alkaloid med foryngende egenskaper, det har stor effekt på nervesystemet og hormonkjertlene. Dette alkaloidet ble kalt "vitamin X". Planten støtter også binyrene samtidig som den letter rensingen av kroppen for giftstoffer. Husk at blant slekten Hydrocotyle er det bare cantella asiatica som har slike egenskaper. De øvrige artene er ikke like godt studert. De brukes imidlertid ofte som krydder på grunn av sin lett pepperaktige smak.

En av plantene i akvariene våre er også mye brukt utenfor det – det er bacopa (bacopa monnieri). Denne planten brukes ofte i indisk medisin for å behandle sår, fordøyelsesbesvær og andre mageplager. Det er bevist at den bedrer kognisjon og hukommelse. Tidligere ble den brukt som en form for prevensjon, fordi den reduserer menns fruktbarhet samtidig som den opprettholder et jevnt libidonivå. En interessant detalj er at søsterarten – bacopa caroliniana – ble eksperimentelt modifisert ved å injisere gullnanopartikler under bladene. Dette endret de lysemitterende egenskapene til plantecellene, som begynner å gløde rødt. Taiwanske forskere mener at å optimalisere dette fenomenet er et skritt mot biologisk gatebelysning. Når lyset slukner, betyr det at gartneren har funnet seg en bedre jobb ;)

En annen plante er lotusen – mer presist vannliljen, som oftere finnes i akvarier hjemme. Enkelte typer brukes til å lage tinkturer med en beroligende, søvndyssende effekt. En av vannliljenes egenskaper er å lindre betennelser og leverforstyrrelser. Inntaket bør imidlertid ikke overdrives, fordi de inneholder alkaloider som er ansvarlige for hjertets arbeid og påvirker hjernebarken. I Asia spises de forhåndskokte, mens egypterne pleide å drikke te laget av dem og lage krydder av dem. Noen vannliljer er narkotiske, noen får anklene til å hovne opp, og noen har egenskapene til en moderne viagra. Derfor anbefales bruken av dem kun til erfarne dyrkere.

Som du kan se, er plantene våre ikke bare dekorasjoner for undervannsverdener, men også en skattekiste av næringsstoffer som har reddet menneskers liv i hungersnødstider. Den dag i dag brukes ulike undervannsplanter i medisin, og deres positive effekter er vitenskapelig bevist. Det bør likevel huskes at bruken av deres goder krever omfattende kunnskap på området, ettersom ulike varianter kan påvirke menneskekroppen på forskjellige måter.