CO2-tilførsel til akvarieplanter: hva den gjør og hvordan du kommer i gang

CO2-tilførsel gir akvarievannet oppløst karbondioksid, slik at plantene kan drive fotosyntese i det tempoet lyset og næringen deres allerede tillater. I et planteakvarium er karbon vanligvis det som tar slutt først, så en jevn tilførsel gir raskere vekst, fyldigere blader og mindre rom for alger. Et fungerende anlegg trenger en regulator, en diffusor og en måte å lese nivået i vannet på.

Hva gjør CO2-tilførsel for akvarieplanter?

Plantene bygger vev av karbon, og i vann er karbon en knapp ressurs. Overflaten utveksler gass langsomt, så et akvarium fullt av friske stengelplanter kan tømme vannet for fritt karbondioksid i løpet av noen timer etter at lyset er slått på. Tilførselen setter karbonet tilbake i et jevnt tempo, og det lar planten bruke lyset og næringen den allerede har i stedet for å gå på tomgang.

Det du ser etterpå, er ikke en annen plante, men en raskere. Internodiene blir kortere, nye blader kommer større og fastere, røde stengler får farge, og bunndekkende arter begynner å løpe sideveis i stedet for oppover. Planter som bare så vidt holdt det gående, begynner å konkurrere om næring og lys — og i et planteakvarium er planter som konkurrerer godt, den billigste algekontrollen som finnes.

Det motsatte er like tydelig. Når tilførselen stopper, bremser veksten først, deretter tynnes de eldste bladene ut og algene etablerer seg på dem. Jevnhet betyr mer enn raushet: plantene innstiller seg på det nivået de får, så et akvarium som svinger mellom rikelig og ingenting, er vanskeligere å holde rent enn et akvarium som aldri har hatt tilførsel i det hele tatt.

Trenger alle akvarieplanter CO2-tilførsel?

Nei. En stor del av akvarieplantebransjen dyrker uten, og noen av de beste lavteknologiske akvariene tilfører aldri CO2. Det tilførselen avgjør, er tempo og tak: uten den klarer de langsomtvoksende artene seg godt, og de krevende artene overlever uten noen gang å fylle inn; med den blir nesten alt på hyllen mulig.

Planter som klarer seg godt uten tilførsel

Dette er de hardføre, langsomme eller skyggetålende artene som tar karbon fra en lav konsentrasjon og ikke har noe hastverk. Det er også plantene man bør bygge sitt første planteakvarium av, for de tilgir en ujevn tilførsel.

• Anubias, javabregne og Bolbitis, festet til rot eller stein
• Cryptocoryne-arter, som fyller inn langsomt og misliker å bli flyttet
• Vallisneria og Hygrophila, som sprer seg av seg selv
• Moser og Microsorum-varianter, som tåler skygge

Planter som trenger tilførsel for å se bra ut

Bunndekkere og raske stengelplanter har veksthastigheten som trengs for å bruke ekstra karbon, og det er nettopp derfor de stanser uten. Under sterkt lys uten tilførsel vokser de gjerne tynne, bleke og åpne — og det er der algene etablerer seg først.

Å blande de to gruppene er der folk går i fella. Et plantedekke under sterkt lys uten tilført CO2 er den klassiske oppskriften på en glissen plen med alger i, mens samme lys over Anubias og Cryptocoryne ikke skaper problemer.

• Bunndekkende arter som Monte Carlo, dverggras og HC Cuba
• Raske, fargerike stengelplanter som Rotala, Ludwigia og Alternanthera reineckii
• Finbladede spesialiteter som Riccia og Utricularia

Hva et CO2-anlegg til planteakvarier består av

Et CO2-anlegg er en kort kjede, og hvert ledd har én oppgave. En flaske holder gassen. En regulator senker flasketrykket til et arbeidstrykk resten av utstyret kan bruke, og holder det der — en totrinnsregulator med integrert magnetventil holder dette utgangstrykket jevnt mens flasken tømmes, og det er nettopp det som hindrer at gassen slippes ut i ett når flasken går tom. En nåleventil setter tempoet, og en bobleteller lar deg se det.

Derfra trenger gassen CO2-godkjent slange og en tilbakeslagsventil: vanlig silikonslange for luft lar karbondioksid sive ut gjennom veggen, og ventilen hindrer at vann suges tilbake mot regulatoren. Så kommer diffusoren, som bryter gassen opp i en tåke fin nok til å løse seg før den når overflaten.

Til sist kommer den delen folk oftest hopper over. Noe må melde om nivået i vannet og ikke ved ventilen, og et drop checker-sett gjør det med farge, fra et glasskammer med pH-indikatorvæske som henges i akvariet. En timer, eller magnetventilens egen tidsplan, fullfører settet.

Hvor mye CO2 trenger planteakvarier?

Det finnes et vanlig mål for oppløst CO2 i et planteakvarium, og det oppgis som en konsentrasjon i vannet — rundt 30ppm — aldri som et antall bobler. Bobler er en innstilling, ikke en måling: samme antall betyr ulike ting i to akvarier, for volum, sirkulasjon, overflatebevegelse og plantemengde endrer alle hvor mye av gassen som blir værende oppløst.

To avlesninger brukes i praksis. En drop checker fylt med fersk indikatorvæske blir grønn når det oppløste nivået ligger i det vanlige området, blå når det er for lite og gul når det er for mye; den ligger noen timer bak akvariet, noe som gjør den god til dagens gjennomsnitt og ubrukelig til å fange opp en plutselig endring. Den andre avlesningen er pH: la et glass akvarievann stå til det har avgasset, mål det, og sammenlign deretter med akvariet i lysperioden. Et fall på omtrent 1 pH-enhet svarer til det vanlige målet.

Gå langsomt fram i begge retninger. Øk tempoet litt, vent en dag, og se så på plantene og følg med på fiskene nær overflaten i den siste timen før lyset slås av, for det er da det oppløste nivået er på topp.

Hvor lenge bør CO2 gå hver dag?

CO2 går sammen med lyset, ikke døgnet rundt. Plantene tar bare opp karbon mens de driver fotosyntese; i mørket avgir de det i stedet, så tilførsel om natten sløser med gass og skyver nivået mot punktet der fisken påvirkes. En magnetventil på en timer ordner dette uten at noen må tenke på det.

Den vanlige tidsplanen starter gassen omtrent 1 time før lyset, slik at vannet allerede er på nivå når fotosyntesen begynner, og stopper den omtrent 1 time før lyset slås av, slik at akvariet sklir gjennom resten av dagen. Gjennom natten bringer overflatebevegelsen det oppløste nivået ned igjen og oksygenet opp.

Hold tidsplanen lik hver dag. Plantene tilpasser seg det de får, og den raskeste måten å invitere alger inn i et friskt akvarium på er å endre karbontilførselen fra én uke til den neste.

I akvariet eller inline: å få CO2 fram til hver plante

Å løse gassen opp er bare halve jobben — vannet må også bære den fram til bladene. En plante i den andre enden av et akvarium med svak sirkulasjon kan stå i karbonfattig vann mens drop checkeren ved diffusoren viser grønt. Sikt mot en mild sirkulasjon i hele akvariet: nok til at plantene svaier, ikke nok til å virvle opp bunnlaget.

Inline-diffusorer

En inline-atomizer settes inn i utløpsslangen på et eksternt ytterfilter, slik at ingenting er synlig i akvariet og filterets returstrøm sprer tåken langs hele lengden. Den må passe til filterets slangedimensjon, og den krever et arbeidstrykk på minst 40 psi, noe en totrinnsregulator leverer med god margin.

Diffusorer i akvariet

En Bazooka Flux-diffusor for montering i akvariet monteres inne i akvariet — CO2-slangen på innløpet, sikkerhetsmutteren strammet — og det gjør den enklest å montere og lettest å rengjøre. Plasser den lavt og på den siden strømmen starter fra, slik at tåken krysser akvariet før den når overflaten. Den finnes i en mindre og en større versjon, med skillet ved rundt 150 liter, og vil ha et starttrykk på omtrent 40 psi.

Slik starter du CO2-tilførsel i et etablert planteakvarium

Et etablert akvarium trenger ikke sitt endelige tempo den første dagen, og det klarer seg bedre uten. Fisk og reker må venne seg til det, og det må plantemengden også, for den kan ikke bruke karbon den ennå ikke har vokst seg til. Jobb deg oppover i trinn, og endre én ting om gangen.

• Fest regulatoren til flasken med pakningen, stram den til på gjengen med hånden, og åpne så flaskeventilen helt.
• Sett arbeidstrykket til det diffusoren krever, steng nåleventilen, og åpne den så langsomt til bobletelleren viser en rolig strøm du kan telle.
• Heng drop checkeren i akvariet med fersk indikatorvæske, et stykke fra diffusoren, og les den av neste ettermiddag.
• Øk tempoet i små trinn, ikke mer enn én gang om dagen, til væsken holder seg grønn gjennom hele lysperioden.
• Følg med på fisken i den siste timen av lysperioden i en dag eller to etter hver endring.
• Øk lys og gjødsel først når karbontilførselen er stabil — i den rekkefølgen, aldri begge samtidig.
• Pensle såpevann over pakningen og hver kobling den første uken; en langsom lekkasje viser seg som en flaske som tømmes uten grunn.

Vanlige problemer med CO2-tilførsel i planteakvarier

• Mange bobler, ingen vekst — vanligvis sirkulasjonen eller lyset snarere enn karbonet. Sjekk at tåken når den andre enden av akvariet før du øker tempoet.
• Alger kort tid etter en endring — plantene stanset mens noe annet endret seg. Hold alt stabilt i fjorten dager før du justerer igjen.
• Fisk ved overflaten sent i lysperioden — for mye oppløst CO2. Senk tempoet, øk overflatebevegelsen og se på tidsplanen en gang til.
• Nivået synker gjennom en uke — en lekkasje ved pakningen eller en flaske som nærmer seg tom. En ettrinnsregulator slipper også ut den siste gassen ujevnt mens flasken tømmes.
• Drop checkeren skifter aldri farge — gammel væske, eller den ble fylt med akvarievann i stedet for indikatorvæske.
• Perling når lyset slås på og ingenting om kvelden — tilførselen holder ikke lenger tritt med den plantemengden akvariet har vokst til.

Ofte stilte spørsmål

Trenger akvarieplanter egentlig CO2-tilførsel?

Nei — mange vokser godt uten. Tilførselen bestemmer tempoet og taket. Langsomtvoksende planter som Anubias, javabregne og Cryptocoryne klarer seg fint på egen hånd, mens bunndekkere og raske røde stengelplanter sjelden fyller inn eller får ordentlig farge uten tilført CO2.

Hvilke planter har mest igjen for CO2-tilførsel?

Bunndekkende arter som Monte Carlo, dverggras og HC Cuba, og raske stengelplanter som Rotala, Ludwigia og Alternanthera reineckii. De har veksthastigheten som trengs for å bruke det ekstra karbonet, så de viser forskjellen i løpet av noen uker med jevn tilførsel.

Hvordan vet jeg at plantene får nok CO2?

Les vannet, ikke bobletelleren. En drop checker med fersk indikatorvæske skal holde seg grønn gjennom hele lysperioden; blått betyr for lite og gult for mye. Å sammenligne pH i akvariet med en avgasset prøve av samme vann gir det samme svaret mer presist.

Kan CO2-tilførsel skade fisk og reker?

Det kan den, hvis tempoet økes raskt eller gassen går om natten. Oppløst CO2 er på topp mot slutten av lysperioden, så endre tempoet i små trinn, hold overflaten i bevegelse og steng tilførselen av sammen med lyset.

Bør CO2 gå om natten i et planteakvarium?

Nei. Plantene tar bare opp karbon i lyset, så tilførsel om natten sløser med gass og skyver det oppløste nivået mot punktet der fisken påvirkes. En magnetventil på en timer stenger tilførselen av sammen med lyset og slår den på igjen før det.

Vil du helst ikke sette sammen delene selv, kommer våre komplette CO2-sett som ett ferdig sett — fortell oss hvor stort akvariet er og hva du dyrker, så viser vi deg riktig regulator og diffusor.

Kilder

• Planted Box
• 2HR Aquarist