Riktig beskjæring av akvarieplanter

Beskjæring av akvarieplanter er en grunnleggende stelleprosedyre. Plantene som beskjæres på riktig tidspunkt i veksten, vil belønne oss med en eksemplarisk tilstand. Hvis de ikke klippes, eller stelles for sjelden, vil de råtne i de nedre delene, og som et resultat mister vi våre verdifulle arter. Takket være riktig beskjæring kan vi forme plantene i ulike fasonger. Vi kan klippe bort blader som er skadet eller viser tegn til defekter.

Enhver amatørakvarist som liker å dyrke planter i akvariet sitt, går gjennom flere faser i sin akvariekarriere. I begynnelsen gjør vi vårt beste for å få noe som helst til å vokse, men på grunn av manglende grunnleggende kunnskap ender plantene våre i do, og forråtnelsesprosessene viser seg å være en uoverstigelig barriere. Vi gir ikke opp, vi går videre og begynner å søke i internettets dyp etter et svar på spørsmålet - hva gjorde vi galt? Endelig HAR VI DET! - i alle fall tror vi det. Vi vet allerede noe om kalium og andre makronæringsstoffer, samt jern og andre mikronæringsstoffer. Plantene vokser, og en ubeskrivelig glede fyller oss. Jo raskere de vokser, jo bedre... På dette stadiet tenker vi fortsatt slik - planter helt oppe ved overflaten, noen ganger over den. En slik idyll varer imidlertid ikke så lenge, for på grunn av lysmangelen i de nedre delene begynner planten å råtne, eldre blader faller av, og alt havner i filteret, som ikke lenger klarer å håndtere det. Igjen havner nesten hele floraen i komposten, og akvariet vårt er tilbake ved startpunktet. Og dette kunne vært unngått ved å beskjære planten til rett tid. Å avgjøre riktig beskjæringstidspunkt er et spørsmål om erfaring, som du garantert vil opparbeide deg over tid.

Utstyr

Det er verdt å utstyre seg med sakser beregnet for akvarieformål. I butikkene finner vi blant annet følgende typer sakser: rette, bølgete og buede. Den første typen er den mest allsidige. Den egner seg til nesten enhver beskjæringsmetode, selv om den i noen tilfeller ikke er like praktisk (beskjæring av bunndekkende planter). De bølgete saksene anbefales hovedsakelig til beskjæring av bunndekkende planter. Formen deres gjør det praktisk å klippe lave planter, selv på vanskelig tilgjengelige steder. De buede saksene er imidlertid også allsidige, og brukes oftest til å klippe stengelplanter eller til å kutte utløpere.
Avhengig av planten er beskjæringsmetoden forskjellig. Nedenfor presenterer vi grunnleggende informasjon, og metoder for beskjæring av akvatiske planter vil bli beskrevet.

Bunndekkende planter

Klipp bunndekkende planter (f.eks. Hemianthus callitrichoides, Eleocharis parvula, Glossostigma elatinoides) når høyden overstiger ca. 2 cm. Beskjæring gjør at plantene vokser tett og kompakt (bunnteppet blir tettere). Mens Eleocharis tilgir oss uregelmessig og sjelden klipping, tar Hemianthus dette langt mer alvorlig. Uklipt og overgrodd etter noen uker vil den begynne å løsne fra bunnen. Når forråtnelsesprosessene går for dypt, er det nødvendig å plante om med friske og sunne stiklinger.

Stengelplanter

Klipp stengelplanter (f.eks. Rotala, Bacopa, Cabomba, Hygrophila) i avsnittene mellom noder. Den avkuttede øvre delen av stengelen kan plantes i bunnsubstratet - den vil fortsette å vokse. Beskjæring av stengelplanter gjør at planten vokser sidelengs (nye skudd vokser ut ved kuttestedet), slik at planten blir tettere. Når vi beskjærer stengelplanter, gjør vi det på en slik måte at de får ønsket form. Småbladede stengelplanter som Rotala kan klippes bokstavelig talt som en hekk; nye, enda vakrere skudd vil vokse fram fra den beskårne stengelen i løpet av noen dager. Planter som Hygrophila har større blader, og vi må klippe dem med mer varsomhet. Et stort blad som klippes i to, ser ikke særlig pent ut og vil råtne og falle av dersom det blir stående slik.

Rosetteplanter (f.eks. Cryptocoryne, Echinodorus)

Klipp bort gamle blader og/eller blader med defekter (hull, gul misfarging og andre tegn på mangel). Kuttestedet bør være så nært bunnen som mulig. Etter at de gamle bladene er klippet bort, vil planten begynne å skyte nye blader raskere. Skråsakser uten forhåndsdefinert vinkel kan være til hjelp her.

Jordstengelplanter (f.eks. Anubias, Microsorum, Bolbitis)

Vi kan skille mellom to beskjæringsteknikker. Den første er å klippe bort gamle blader ved jordstengelen. Den andre teknikken brukes for å få en ny plantestikling - man kutter av et stykke av jordstengelen (det må ha minst noen få blader). Deretter fester vi det til underlaget (stein, rot, lava, osv.).

Vallisneria og andre planter med lange og brede blader

Beskjæringsmetoden ligner den som er beskrevet ovenfor. Vallisneria-planter begynner spesielt å råtne ved kuttestedet - det ser ikke pent ut, så bladene kan klippes så lavt som mulig. Vanligvis vil imidlertid kutting av planten nær bunnsubstratet ødelegge hele oppsettet i flere uker, så man kan klippe Vallisneria ved overflaten og systematisk rive av enkeltblader som begynner å råtne, helt nede ved bunnen.

Moser

Vi klipper rett og slett mosene! Det er verdt å samle opp de avklipte bitene med en gang. Dette kan gjøres for hånd eller med en slange med liten diameter (ca. 0,4-1 cm) - sug inn vann og samle opp planterestene. Moser, som har et svært svakt rotsystem kalt rhizoider, løsner svært raskt fra bunnen dersom de ikke klippes regelmessig.

Erfaring ... er noe man ikke kan tilegne seg ved å lese artikler, men man må begynne et sted. Så, sakser i hånden, og sjekk om plantene dine trenger en liten klippe-SPA!