Bekjempelse av cyanobakterier i akvariet ditt

Cyanobakterier er ofte kjent som «blågrønnalger» eller «rød slimalge», til tross for at de faktisk er bakterier. I naturlige vannmasser som elver, innsjøer og hav kan cyanobakterier, eller «blågrønnalger», frigjøre farlige stoffer, som nevrotoksiner. Deres tilstedeværelse i akvariet er et varsel om at noe er i ubalanse. Les videre for å lære mer om denne fotosyntetiserende bakterien.

Betydningen av cyanobakterier i akvariet og årsakene til at de oppstår

Cyanobakterier er lette å skille fra alger. Et belegg av blått, grønt eller rødt slim (i saltvannsakvarier) som dekker tre, bunnsubstrat, levende stein og til og med levende planter, betyr som regel bare én ting - en oppblomstring av cyanobakterier. Konsistensen er fast, men myk. Den løser seg opp ved berøring. Den løsner også fra faste elementer (f.eks. steiner). Fanget inne i slimbelegget finnes det ofte luftbobler og en ubehagelig lukt. Cyanobakterier utgjør en fare for fiskenes helse og til og med liv. De kan også senke oksygeninnholdet i vannet, noe som fører til oksygenmangel hos dyrene som lever i det. Det er foreløpig ikke bekreftet om cyanobakterier som lever i akvariet produserer giftstoffer. Å forsøke å fjerne cyanobakterier manuelt kan imidlertid føre til at vannet blir misfarget og gir en spesielt ubehagelig lukt.

De viktigste årsakene til cyanobakterier i et plantet akvarium

• Dårlig vannsirkulasjon - Døde soner i akvarievannet gjør at fiskeavfall og overskuddsnæring (mat) samler seg opp. Dette er en grobunn for bakterievekst.

• Lavt oksygennivå og utilstrekkelig filtrering hindrer de nyttige nitrifiserende bakteriene i å gjøre jobben sin. Sørg alltid for å installere et filtreringssystem som passer til akvariets størrelse. Regelmessig vedlikehold er avgjørende.

• Mangel på næringsstoffer og manglende gjødsling. Fravær av et kvalitetsgjødsel i et plantet akvarium fører til nitrogenmangel. Dette sulter i praksis plantene og gjør at de råtner bort. Dette problemet fører ikke bare til en oppblomstring av cyanobakterier, men kan også åpne for andre problemer som brunalger.

• En ubalanse mellom nitrogen og fosfor, når det første elementet er for lite eller tilsvarer det andre. Selv om andre makronæringsstoffer spiller en rolle, anses de som sekundære.

• Hyppige vannskift - Ved å tilsette for mye ferskvann kan vi fjerne mer av de gode bakteriene, noe som kan føre til at et modent akvarium kollapser og må sykles på nytt. Som regel trenger de fleste ferskvannsakvarier et vannskift på 20/30 % med 1-3 ukers mellomrom. Avhengig av dyrelivet i akvariet kan en annen rutine være nødvendig, men generelt er dette den vanlige anbefalingen.

Hvordan fjerne cyanobakterier fra plantede akvarier?

En oppblomstring av cyanobakterier, eller «cyano-oppblomstring», i et plantet akvarium er et stort problem, så effektiv kontroll bør involvere en kombinasjon av flere metoder. I akvariebutikker finnes det mer spesialiserte preparater mot cyanobakterier og kiselalger. Selv om disse «kurene» tar litt tid (opptil 10 dager), garanterer de resultater. Se etter produkter kalt «blågrønn slimfjerner» hvis kjemisk behandling er metoden du velger for å løse problemet.

Alternativt kan «black-out»-teknikken brukes. Dette innebærer at akvariet holdes i mørke i noen dager. I løpet av denne perioden anbefales ekstra oksygentilførsel, men CO2 og gjødsling bør ikke tilsettes. Mangelen på lys vil ikke skade plantene, men kan eliminere cyanobakteriene, eller i det minste støtte opp under en kjemisk behandling. Som et forebyggende tiltak brukes UV-lamper (i praksis er de bedre egnet mot alger). Har du bunnsubstrat av sand, kan du sette ut dyr som liker å grave i den (dette øker sirkulasjonen og lufttilførselen). Selv om mange algeetende snegler kan holdes i et akvarium, finnes det ingen frivillige mot cyanobakterier bortsett fra posthornsnegler.

Algeetere som Amano-reker eller Ottocinclus er flinke til å holde styr på de fleste alger, spesielt på bladene til rotfestede planter. Å tilsette dem i det plantede akvariet ditt i håp om at de skal bidra til å håndtere en oppblomstring av cyanobakterier. Av algeeterne er det bare posthornsneglen som har vist interesse for å spise dette grønne slimet. De spiser faktisk cyanobakterier, men på grunn av størrelsen deres trengs det svært mange for å håndtere en fullstendig oppblomstring av cyanobakterier.

Som i mange andre situasjoner er det ordtaket «føre var er bedre enn etter snar» som fungerer best mot cyanobakterier. Når skadelige organismer likevel dukker opp, anbefales det å bruke flere bekjempelsesmetoder samtidig. Selv om kjemiske midler vanligvis brukes som en siste utvei, er det faktisk den beste metoden for å fjerne slik problematisk vekst.