Aktivt kull i akvarium

Aktivt kull har blitt brukt i hjemmeakvarier nesten siden akvariehobbyens begynnelse, og til tross for at nye løsninger stadig dukker opp, er det fortsatt det mest solgte filtermaterialet. Til tross for dette er meningene om verdien av å bruke aktivt kull i filtreringssystemet svært delte.

På den ene siden finnes det entusiaster for aktivt kull som mener det bør brukes som standardmedium til kontinuerlig bruk i de fleste moderne filtre, som et av de beste kjemiske filtreringsmediene for både ferskvannsakvarier og saltvannsakvarier. Andre mener at det bare bør brukes ved spesielle behov, mens andre igjen mener at aktivt kull ikke bør brukes i plantede akvarier i det hele tatt. For å danne din egen mening om dette temaet, er det verdt å sette seg inn i hva aktivt kull er, hvordan det virker, og hva aktivt kull faktisk kan fjerne.

Hva er aktivt kull?

Aktivt kull er en form for elementært karbon (C) som har et svært stort overflateareal i forhold til vekten, noe som gjør det til et utmerket absorpsjonsmiddel takket være den overlegne porestrukturen.

Aktivt kull finnes derfor ikke i naturen, men kan i praksis fremstilles av ethvert materiale med et høyt innhold av elementært karbon. Vanlige råmaterialer for produksjon av aktivt kull er: tre, steinkull, brunkull, torv og andre organiske stoffer (om enn i mye mindre skala). Grunnmaterialet gjennomgår en spesiell varmebehandling, noe som resulterer i et svært porøst karbon. Denne strukturen er årsaken til aktivt kulls oppsiktsvekkende suksess, fordi de små porene gjør det mulig å "fange" skadelige stoffer fra vann eller luft, som først frigjøres når kullet brukes opp.

Hvordan virker aktivt kull i akvariet?

Aktivt kull virker ved å absorbere de mange oppløste forurensningene som finnes i akvarievann, som kloramin og klor, tanniner (som farger vannet) og fenoler (som forårsaker ubehagelig lukt). Det finnes imidlertid mange viktige giftstoffer og organiske forbindelser som aktivt kull ikke fjerner.

For det første fjerner det ikke ammoniakk og dets nedbrytningsprodukter, nitritt og nitrat, fra akvariet ditt. For å redusere verdiene av ammoniakk, nitritt og nitrat samt andre oppløste organiske forbindelser, bør vannskift eller andre metoder benyttes. Planter absorberer for eksempel så mye giftig nitritt og nitrat som mulig. Å finne den rette balansen mellom mengden planter i ferskvannsakvariet og riktig filtermedium er nøkkelen til et velfungerende filtreringssystem. Kullfilteret fjerner heller ikke enkelte tungmetaller, som bly og kobber. Hvis du mistenker at vannkilden din kan inneholde tungmetaller, bør du bruke et vannbehandlingsprodukt før vannet tilsettes akvariet. Generelt sett omfatter stoffene som absorberes svært godt av aktivt kull i et akvarium: antimon, arsen, vismut, krom, tinn, brom, jod, fluorider, sølv, kvikksølv, kobolt, zirkonium, bly, nikkel, titan, vanadium og jern. I de fleste tilfeller er dette en ganske ønskelig effekt, selv om det for eksempel kan ha negative konsekvenser å fange opp for mye jern i et plantet akvarium.

Aktivt kull absorberer svært godt de fleste medisiner som brukes til å behandle fisk. Av denne grunn bør det ikke brukes under behandlingen (det vil svekke effekten), og det bør brukes når behandlingen er avsluttet (det vil fjerne restene fra vannet).

Bør jeg bruke aktivt kull, og hvordan?

Tilbake til teorien: filtreringen i akvariet kan deles inn i 3 faser: mekanisk filtrering, biologisk filtrering og kjemisk filtrering. Aktivt kull utfører den siste av disse. Samlet sett er det en god ting å bruke aktivt kull i akvariefilteret, men det er ikke et must. Hvis du tester vannet ditt jevnlig, gjør delvise vannskift og behandler nytt springvann (vanlig akvarievedlikehold), er det i de fleste tilfeller ikke behov for å bruke aktivt kull. Derfor anbefaler mange kilder at det kun brukes ved spesifikk forurensning. Selvfølgelig finnes det situasjoner der bruk av kullfilter ikke gir noen mening, for eksempel i tilfellet med et svartvannsakvarium, fordi kull svært lett fanger opp humusforbindelser fra vannet, noe som er en forutsetning for denne biotopens eksistens. På den annen side - hvis vi ønsker effekten av klart, gjennomsiktig vann - er aktivt kull et utmerket valg for denne oppgaven.

Hvordan bruke aktivt kull?

Først og fremst bør kullfilterputene plasseres i en gjenbrukbar mediepose, bak de biologiske og andre filtermediene inne i det mekaniske filteret . Ellers vil det svekke virkningen til de nitrifiserende bakteriene, som er nyttige bakterier, og mer spesifikt vil det føre til at de ikke får mat (og dermed dør), og kullet vil da selv ta seg av nitrifiseringen (noe som igjen fører til at det raskt blir "brukt opp"). Ved å plassere kull bak den biologiske patronen kan biologien utføre nitrifiseringsprosessen. Og kullet vil utføre sin denitrifisering, selv om dette bare er et tillegg til hovedfunksjonen.

Ettersom aktivt kull binder seg til giftstoffene det fjerner fra vannet, blir det etter hvert mettet og er ikke lenger i stand til å absorbere flere forurensninger. Av denne grunn må filterputene skiftes regelmessig - vanligvis en gang i måneden (selv om dette selvfølgelig avhenger av kulltypen og mengden stoffer det må absorbere). Lengre pauser vil gjøre kullfilteret ineffektivt. I tillegg kan aktivt kull over tid begynne å "gi tilbake det det har samlet opp". Under normale omstendigheter skal ikke dette skje, men hvis vannkjemien endrer seg betydelig (f.eks. under et vannskift), kan kullet begynne å frigjøre noen av de absorberte stoffene. Det er derfor ikke lurt å utsette utskiftingen av kullet. Hvis du merker at vannkvaliteten i akvariet endrer seg, begynner å bli gul, eller du kjenner at vannet lukter vondt, er det på tide å skifte det.

Det er en vanlig myte at aktivt kull kan "resirkuleres" ved å varme det opp til høy temperatur (f.eks. ved å bake det i en ovn). Dette stemmer ikke. Bare spesialprodusert kull som er riktig (tett) oppbevart, har absorpsjonsegenskaper. Av denne grunn bør aktivt kull alltid oppbevares i en tett lukket beholder.