Slik setter du opp et CO2-beriket plantet akvarium

I denne artikkelen gir vi deg en enkel mal for hvordan du starter et CO2-beriket plantet akvarium.

Vi tar noen forutsetninger og vil gå gjennom eventuelle avvik fra disse etter hovedartikkelen.

Forutsetning #1: CO2-tilførselen skjer først og fremst via gassflaske, med en tidsstyrt magnetventil som regulerer doseringsplanen for gassen.

Forutsetning #2: Dette er et nytt CO2-oppsett uten fisk.

Forutsetning #3. Gjødsling skjer ved jevnlig dosering i vannsøylen.

Her er en handleliste. Noe av det nødvendige utstyret er et must, mens annet er valgfritt, som angitt.

Akvarium/understell/skap.

Dette er kanskje opplagt, men det er verdt å nevne at man generelt bør velge akvarier med kortere vertikal avstand (høyde), da disse er mer ergonomiske. Husk at plantede akvarier krever mye håndarbeid. Det betyr at du ofte vil stikke en hånd og arm (eller to) ned i akvariet. Høyere akvarier er vanskeligere å arbeide i med mindre entusiasten har lange armer. Dette blir enda viktigere jo større akvarievolumet er. Akvarieoppsettet bør være så ergonomisk som mulig, gitt mengden arbeid som kreves for å holde det frodig og vakkert. Beskjæring, vannskift og rengjøring bør gjøres så enkelt som mulig. Gitt valget mellom to akvarier med samme volum, og med mindre andre kriterier som plass eller pris er viktigere, er det som regel en bedre idé å velge det laveste akvariet fremfor det høyeste. Hvis man vurderer et akvarium i et innbygd skap, må tilgang til innsiden av akvariet prioriteres.

Bunnsubstrat.

Ethvert substrat fungerer i et plantet akvarium – sand, grus, kattesand eller dyrere «spesialsubstrat». Det er ikke nødvendig å betale skyhøye priser for spesielt plantesubstrat. Akvatiske planter henter næringen sin primært fra vannsøylen, men også fra substratet. Dette utelukker ikke bruk av spesialsubstrat, men hvis forutsetning #3 stemmer, er det en kostnadsfordel å unngå spesialsubstrater. De fleste substrater for plantede akvarier har én ting til felles: de er laget av en eller annen form for leire. Leire er et utmerket substrat for ETHVERT akvarium fordi leire adsorberer og binder giftstoffer, noe som bidrar til å opprettholde vannkvaliteten. Leire har også evnen til å ta opp næringsstoffer fra akvarievannet og overføre dem til planterøttene. Denne spesielle egenskapen ved leire er alltid verdsatt, men ikke avgjørende. Billige leireprodukter er for eksempel kattesand, Molar Clay, Akadama, eller så godt som alle andre bonsai-substrater man finner i planteskoler. Eksempler på dyrere, næringsberikede (leir)substrater er ADA Aquasoil, Oliver Knott Naturesoil, Carribsea EcoComplete og Seachem Flourite. Like viktig som utseendet til et substrat er også følelsen når man tar på det. I tillegg til disse merkevaresubstratene finnes det mange substrat-«tilsetninger» på markedet som selges til skyhøye priser som viktige jordforbedringsmidler. Alle disse er helt unødvendige, og eventuelle fordeler de kan gi, oppnås enkelt til en langt lavere pris på andre måter.

Filter.

Vi prøver generelt å følge «10X»-regelen så nøyaktig som mulig. Dette betyr at filteret/filtrene og pumpen/pumpene som brukes, til sammen bør ha en produsentangitt kapasitet (gjennomstrømning) tilsvarende 10 ganger akvarievolumet per time. Et akvarium på 125 liter bør for eksempel ha et filter med kapasitet på 1250 liter per time. Dette kan virke i overkant ved første øyekast, men etter hvert som plantene vokser til, vil de ha en tendens til å blokkere gjennomstrømningen mer og mer, noe som kan gi den uheldige effekten at plantene sultefôres på CO2 og næring. Igjen er dette en «tommelfingerregel». En kapasitet på 6X eller 7X per time kan også fungere, men 10X fungerer bedre. Alle typer filter kan brukes. Kanisterfilter er et populært valg, men sumpløsninger og våt-/tørrfiltre er også utmerkede alternativer.

Filtermedium.

Det er best å ikke overdrive mengden filtermedium. Grunnen er at et filter fullpakket med medium bremser gjennomstrømningen, noe som er langt viktigere enn å ha stor overflate på mediet. Unngå fosfatfjernere. Aktivt kull, zeolitt, Purigen, biokuler, alfagrog og lignende kan brukes i moderate mengder. Fyll bare 50 % av filterkapasiteten eller mindre. Planter er filtre, og gjør en langt bedre jobb enn filtre. Det plantene ikke kan gjøre, er å skape gjennomstrømning eller fjerne detritus.

CO2-gassflaske.

Flasker fra puber, CO2-brannslukningsapparater, Sodastream, Paintball, engangsflaske eller sylindre fra et hvilket som helst industrigasselskap (som det britiske selskapet BOC) fungerer alle sammen. Sylindrene er utstyrt med en standard ventilenhet montert på flaskehalsen, som CO2-regulatoren kan kobles til. Spesialflasker, som paintball-flasker, krever en adapter.

CO2-regulator.

CO2-regulatoren bør ha to manometre. Det ene manometeret på CO2-regulatoren viser det gjenværende (trykk)innholdet i sylinderen, og det andre manometeret viser trykket som sendes ut til akvariet.

Nålventil.

Denne ventilen gir finjustering av gasstrykket som sendes til akvariet.

Regulatormagnetventil.

Magnetventilen som er koblet til regulatoren, gjør det mulig å slå gassen automatisk av og på. Dette er valgfritt, men det løser mange problemer når det brukes sammen med et tidsur. Å måtte slå gassen manuelt av og på hver dag er en oppgave man best unngår ved å bruke magnetventilen.

Tidsur.

Igjen valgfritt utstyr, men sterkt anbefalt. Vi anbefaler minst to separate tidsur. Ett tidsur kobles til regulatormagnetventilen (punkt 7), og det andre (eller de andre) kan brukes til lysene. Digitale tidsur er generelt bedre og mer pålitelige enn analoge tidsur.

Slanger.

Unngå å bruke luftslange til CO2. Bruk kun slanger laget av materiale som er spesifikt egnet for CO2.

Bobleteller.

Enda et valgfritt utstyr, men svært nyttig som en visuell indikator på hvor mye gass som tilføres akvariet.

Dråpetester.

Enda et valgfritt utstyr som gir en nokså nyttig visuell indikasjon på hvor mye CO2 som er løst i akvariet. Den kalles en dråpetester («drop checker») fordi pH-verdien i prøvevannet synker («drop») etter hvert som CO2 tilføres akvariet. Dette utstyret, som fylles med vann og noen dråper bromtymolblått pH-indikator, gjør det mulig for entusiasten å «sjekke» hvor mye pH-en har «sunket».

4dKH-vann og bromtymolblått. Disse brukes inni dråpetesteren. Bruk kun destillert vann justert til en KH på 4 – ikke noe annet vann. Dette kan lages hjemme, men krever ekstrem presisjon. Det er langt enklere å kjøpe det ferdig.

Filterutløp.

Dette kan være det elegante «Lily Pipe»-røret eller den mindre elegante spraybaren. Begge er viktige for å fordele filterutløpet jevnt over akvariet. Hvilket man velger, er et estetisk valg.

CO2-diffusor.

Diffusorer finnes i mange former og størrelser. Funksjonen deres er å løse opp gassen slik at den går over i vandig form. Dette kan være en enkel og elegant keramisk skive plassert i akvariet, eller det kan være en ekstern enhet satt inn i filterutløpsslangen. Eksterne enheter kalles «Inline», i motsetning til «In-tank». Inline-forstøvere er som regel mer effektive enn enheter inni akvariet, spesielt i større akvarier.

Hardscape.

Enda en valgfri gruppe. Dette er estetisk, men det er verdt å nevne at nyhøstet tre har en tendens til å flyte og vil avgi tanniner i vannsøylen en periode, noe som gir misfarging.

Buede pinsetter.

Valgfritt utstyr som gjør det lettere å plante akvatiske planter i substratet uten at de dras opp igjen når hånden trekkes tilbake.

Gjødsel.

Selv om merkevare flytende gjødsel er praktisk og populært, er det som regel overpriset. Alle er sammensatt av følgende ingredienser i større eller mindre grad: kaliumnitrat (KNO3), kaliumfosfat (KH2PO4), urea, ammoniumnitrat (HN4NO3), samt sporstoffer som jern, magnesium, sink, mangan og kobber. Man kan spare penger ved rett og slett å kjøpe disse ingrediensene i større kvanta.

Belysning.

Dette er bevisst plassert nederst på listen, fordi det meste som går galt i plantede akvarier, skjer nettopp fordi folk flest setter dette øverst på sin liste og overser betydningen av de andre punktene på denne listen. De fleste føler et behov for å «oppgradere» belysningen de allerede har, eller som fulgte med akvariet ved kjøp. Dette er som regel en stor feil. Sterk belysning henger direkte sammen med oppblomstring av alger, så jo sterkere lys, desto mer algevekst. Unngå sterk belysning, og se bort fra alle råd om å bruke en vilkårlig «WPG»-verdi, noe som nesten garanterer problemer med plantehelsen. LED-belysning er et populært alternativ til T5- og T8-lys, men de er dyre og kraftige. Velger man LED, anbefales det å bruke en dimmer for å kontrollere og redusere intensiteten.

Når du har skaffet alt på handlelisten, er vi klare til å starte. Som med ethvert akvarium må det legges skumplast/isopor eller annen fleksibel polstring mellom bunnglasset og underlaget (med mindre det er et gammeldags ståltrådstativ uten bunnflate). Dette gjør at bunnglasset kan bøye og deformere seg på grunn av vannbelastningen, uten å bli hindret. Hvis glasset ikke får bøye seg, vil det sprekke så snart det fylles.

Legge substrat og hardscape

Substratet kan nå legges i ønsket dybde. Det finnes ingen maksimumsdybde, og minimumsdybden bestemmes av hensynet til rotfeste. I områder hvor substratdybden er for grunn, kan det derfor være vanskelig å holde en plante rotfestet. Hardscape kan nå plasseres. Brukes nytt/tørt tre, kan det trenge en form for ballast for å holde det nede i flere uker, til det blir vannmettet.

Planting

Det er best å ha så mange akvatiske planter som mulig helt fra starten. De fleste av de mer ettertraktede planteartene er svært dyre, men man kan enkelt bruke billige, mindre attraktive planter i starten – og kaste dem senere. Hurtigvoksende, billige akvatiske planter, som Egeria, vannbregne, Hygrophila og lignende, bør brukes som «plassholdere» hvis budsjettet er begrenset. Grunnen til dette er at akvarieplanter utvikler et symbiotisk forhold til mikroorganismene i bunnlaget. Bunnlaget er et område som ofte overses når det gjelder filtrering, men det finnes et stort antall arter som bidrar til stabiliteten i akvariet og avgiftingen av vannet. Hurtigvoksende planter utvikler rotsystemer som gjennomtrenger bunnlaget. Oksygen transporteres deretter ned fra bladene til røttene, og gassen slipper ut i bunnlaget. Dette oksygenet nærer de aerobe bakteriene og bidrar til å forhindre oksygenmangel og den påfølgende utviklingen av anaerobe bakteriearter.

Nyttige bakterier

Det er en god idé på dette tidspunktet å pode bunnlaget og filtermediet med detritus fra et annet akvarium/filter. Grunnen til dette er at modne, plantede akvarier og filtre inneholder en høy bestand av de ønskede aerobe bakteriearter. En lokal akvariebutikk eller medentusiaster vil ha rikelig med detritus, og det kan som regel skaffes gratis. Det er ikke nødvendig å kjøpe «spesial»-bakterier. Hvis det finnes en skog, hage eller en stueplante i nærheten, kan du ganske enkelt grave opp noen never med jord like ved røttene til en vill plante, hageplante eller stueplante, og blande den inn i akvariesubstratet og filtermediet. De samme bakteriearten vil da være tilgjengelig helt gratis.

Husk at det ikke er nødvendig å bruke bunnsubstrat til å fylle et dypt område hvis budsjettet er begrenset. Gjenstander som skumblokker kan brukes til å fylle ut områder eller gi plattformer for montering av hardscape, som deretter dekkes med substrat for å gi illusjonen av et dypt bunnlag. En populær metode er å fylle nylonstrømper med kattesand. «Foten» kan deretter formes som ønsket og brukes som en plattform. Skråninger kan holdes på plass med enkle plaststykker som fungerer som støttemurer, slik at skråningen over tid ikke flater ut på grunn av tyngdekraften og vanngjennomstrømningen.

Hvis det er mange planter som skal settes inn, sørg for å ha en sprayflaske fylt med vann for hånden. Spray plantene jevnlig for å holde dem fuktige, ellers vil de tørke ut og bli skadet.

Generelt er det bedre å ha en skråning i bunnlaget, høyere bak enn foran. Skråninger kan også lages fra venstre til høyre. Dette gir dybde til oppsettet, siden scapet visuelt vil «flate ut» når man betrakter scenen under vann. Unngå for mange store og tykke hardscape-elementer, da de har en tendens til å gi scapet et klumpete og rotete utseende, og de blokkerer også gjennomstrømning/fordeling. Den nåværende trenden er å bruke tynnere, dynamiske rotstykker, som gir et mer dramatisk uttrykk.

Høye, store eller hurtigvoksende planter bør plantes i bakgrunnen. Saktere voksende planter bør plasseres i mellomgrunnen, og mindre teppeplanter bør plasseres foran (vær oppmerksom på at teppeplanter ikke er enkle å vedlikeholde, så CO2-tilførsel vil være nødvendig). For en bedre visuell effekt er det verdt å tilføre noen røde planter.

Moser, Anubias og bregner bør bindes eller limes fast til hardscape, og bør IKKE settes ned i bunnlaget, da de ellers vil råtne. Gel-basert sekundlim kan brukes på moser som naturlig fester seg til overflater, i tillegg til vanlig fiskesnøre. Store steiner eller røtter ser alltid mer interessante ut når de er dekket av mose.

Tid for vann

Når hardscape er plassert og plantene satt inn, kan akvariet fylles. En vanlig metode er å dekke de plantede flatene med mye krøllet avispapir og plassere en tallerken på substratet. Avispapiret fungerer som en støtdemper mot vannbevegelsen slik at plantene ikke løsner. Fyll med en slange rett på tallerkenen, slik at substratet ikke forstyrres. Dette bidrar også til å redusere grumsete vann. Etter fylling fjerner du forsiktig avispapiret og tallerkenen.

Det er best å la lyset stå av og gi plantene tid til å etablere seg til neste dag. Å bli oversvømt er et traume for planter. Det tar flere uker å tilpasse seg fra å være en landplante (slik de ble dyrket i planteskolen) til å bli en akvatisk plante. Altfor mange overdriver lysmengden i det nyplantede akvariet. Plantene klarer ikke å utnytte lyset ordentlig, og blir skadet av det. For å tilpasse seg må plantene nå håndtere problemet med gassutveksling. De to viktige gassene er CO2 og oksygen. Mens lyset er av, går du videre til neste steg, som krever litt eksperimentering. Dette gjøres best med lyset AV.

CO2-tilførsel

Hvis forutsetning #2 stemmer og det ikke er fisk i akvariet, med lyset av, og forutsatt at regulator-/nålventilenheten er montert på en full sylinder og alle slanger er koblet til diffusoren, åpner du sylinderventilen ved å vri den mot klokken. Det 1^ste manometeret vil vise et høyt trykk. Åpne deretter nålventilen, også mot klokken, til det kommer en jevn strøm av bobler i bobletelleren. Det andre manometeret vil vise et langt lavere trykk, for eksempel 1 Bar eller 2 Bar. Mål pH-verdien i akvarievannet. Målet er generelt å ha en bobletakt som får pH til å synke med omtrent 1 enhet i løpet av 1 time. Fortsett å overvåke pH-verdien jevnlig for å fastslå trenden. Datakyndige entusiaster kan bruke MS Excel eller lignende til å plotte grafer som viser trenden. På et tidspunkt, hvis tilførselstakten er jevn, vil pH-en flate ut og ikke synke ytterligere. Uansett hvor lang tid det tar å senke pH-en med 1 enhet, noter denne tiden. Denne tiden er hvor lenge på forhånd gassen må slås på FØR lyset slås på. Still tidsuret for magnetventilen og tidsuret for lyset i henhold til denne målingen.

Anta for eksempel at det ved den valgte bobletakten kreves 1,5 timer for å senke pH-en med 1 enhet. Anta at måltidspunktet for at lyset skal tennes, er klokken 8 om morgenen. I så fall bør tidsuret for gassmagnetventilen stilles til å åpne klokken 6:30 om morgenen, og tidsuret for lyset bør stilles til å slå seg på klokken 8 om morgenen. Innen klokken 8 om morgenen bør dråpetesteren ha en limegrønn farge.

Dette er ikke nødvendigvis slutten på historien. Fortsett å overvåke pH-en. Det kan hende at tilførselstakten er for høy for dyrelivet. Hvis pH-en synker mye mer enn måltallet på 1 enhet, kan det være nødvendig å strupe nålventilen litt og justere tidsuret for å ta høyde for den lavere tilførselstakten (altså at gassen slås på tidligere, slik at vannet får mer tid til å mettes med gass). Dette er en gjentakende prosess som krever nøye oppmerksomhet på detaljer, fordi CO2 er giftig for dyrelivet hvis det doseres i for store mengder, og hvis det doseres for lite, vil plantene sulte.

Måltallet på 1 pH-enhets nedgang er nok en «tommelfingerregel». Hvert akvarium er forskjellig, og det kan kreve en større eller mindre nedgang avhengig av vannets alkalitet. I svært alkalisk vann gir store mengder løst CO2 kun små pH-nedganger på grunn av de alkaliske bufferne som finnes i vannet. I bløtt vann gir små mengder løst CO2 store pH-nedganger. I alkalisk vann er det altså mulig å overdosere CO2 hvis nedgangen blir for stor, og i bløtt vann er det lett å underdosere hvis pH-nedgangen ikke er stor nok.

Ikke slå på lyset før de omtrentlige måltallene er nådd. Finjustering kan gjøres mens systemet kjører, men når lyset er på, reagerer planten på både lyset og CO2-en, noe som kan forstyrre systemet deres. Når lyset er av, er de i en slags hvilemodus og påvirkes ikke av endringer i gassen.

Alle akvarier med CO2-tilførsel krever store mengder næring. Mange hevder at dette ikke stemmer, fordi de ikke tilfører gjødsel, og likevel klarer plantene seg fint. Forklaringen på dette er at vannforsyningen deres er tilsatt næringsstoffer, og/eller at de bruker et substrat beriket med næring. Næring dekkes i en egen guide.

Det er best om ingen fisk settes inn før det har gått 6-8 uker. Den første grunnen til denne ventetiden er at akvariekjemien ikke er stabil på grunn av den lave bakteriebelastningen, og det dannes giftige kjemikalier som kan skade fiskens sensitive gjeller. Dette kan enten drepe fisken umiddelbart, eller skade den slik at toleransen for forstyrrelser senere blir betydelig redusert, og fisken dør senere av tilsynelatende ukjente årsaker. Tålmodighet er nøkkelen her.

Høyteknologiske akvarier krever langt mer rengjøring og vannskift enn ikke-berikede akvarier. Plantene produserer enorme mengder organisk avfall, som oljer, proteiner og karbohydrater, som lekker ut fra bladene. Disse organiske avfallsproduktene forgifter vannet for både planter og fisk. Dårlig praksis for vannskift vil som regel følges av en gradvis forverring av akvariets generelle helse, inkludert en høyere sannsynlighet for algeoppblomstring.

De første 6-8 ukene anbefales det å gjennomføre et vannskift på 50 % (eller mer) 2X eller til og med 3X per uke. Deretter er et vannskift på 50 % (eller mer) én gang i uken tilstrekkelig.

Hvis akvariet belyses av flere lyssett, anbefales det å deaktivere 50 % av lyset de første 6-8 ukene. Deretter slår du på 50 % av lyset til vanlig tid, og etter noen timer slår du på de resterende lysene.

Beskjæring bør gjøres jevnlig for å holde gjennomstrømnings-/fordelingsveiene åpne og for å fremme buskere vekst. Etter hvert som akvariet modnes, vil det kreves kraftigere beskjæring.

Hvis billigere, uønskede akvarieplanter ble brukt, kan de kastes etter omtrent 6-8 uker og erstattes med mer ønskede planter. Når du trekker opp planter eller rengjør substratet, bør dette alltid umiddelbart etterfølges av et stort vannskift. Bunnlaget er et lager for giftige nitrogenforbindelser, og et forstyrret bunnlag kan spy disse forbindelsene ut i vannsøylen, noe som kan utløse algeoppblomstring i det plantede akvariet ditt.

Kort oppsummert er det å sette opp et plantet akvarium med CO2-tilførsel en komplisert aktivitet som krever mer innsats enn man kanskje tror. Som nevnt tidligere er forståelsen av plantelivet nøkkelfaktoren her. Vi håper denne artikkelen har inspirert deg til å sette opp et CO2-akvarium, noe som er en stor suksess for mange akvarister.