Estimative Index på en enkel måte! - Gjødsel for plantede akvarier

Saltene som brukes i produksjonen av våre næringsprodukter, er basert på Tom Barrs Estimative Index (EI)-doseringsskjema. Ingen av disse ingrediensene er på noen måte giftige for dyrelivet når de brukes i de anbefalte dosene. Faktisk ville det kreve tilsetning av flere størrelsesordener utover de oppgitte dosene bare for å nærme seg et giftig nivå. Det er faktisk mer skadelig å tilsette fôr i akvariet enn å tilsette noen av disse produktene. Akvarister overfôrer regelmessig fiskene sine, og resultatet er vannforurensning, som fører til oksygenmangel, som igjen fører til økt mottakelighet for sykdom og død. Det er bare noen få begrensninger, forbehold eller vilkår knyttet til disse næringsproduktene. Disse vilkårene omtales nedenfor. Doseringene kan justeres opp eller ned slik det passer akvaristen ut fra egne mål og hensikter. Tvert imot fremmer disse produktene plantevekst, noe som direkte forbedrer plantenes generelle helse, noe som igjen fører til økt oksygentilførsel i vannet og fjerning av de virkelig giftige komponentene i akvariet som står bak de fleste dødsfallene.

Hovedmålet med EI er å sikre et overskudd av de nødvendige næringsstoffene. Vannplanter tar først og fremst opp næring gjennom bladene, som har direkte kontakt med vannet rundt. Denne metoden er den mest effektive, siden avstanden næringsstoffene må tilbakelegge fra vannet til stedet der de trengs, bare er noen få millimeter. I tørkesesongen, når plantene er i sin landlevende form, er de som regel begrenset til å ta opp næring bare gjennom røttene. Næringsstoffene må da vandre opp gjennom røttene og inn i bladene der de bearbeides. Dette er en langt mindre effektiv reise. Når tørkesesongen tar slutt og vannstanden stiger, endrer plantens blader form og struktur for å gjøre nærings- og gassutveksling enklere. Når dette skjer, kan planten velge å hente næring fra hvilket som helst sted den er tilgjengelig. Ved å tilby denne veien for opptak av næring gjennom bladene, styrker vi plantenes evne til å vokse raskt, ved å gi dem tilgang til en effektiv næringskilde.

HVILKEN VERSJON AV NÆRINGSPRODUKTET TRENGER JEG?

Mengden næring plantene trenger, bestemmes først og fremst av mengden lys som treffer bladoverflaten, og av tilgjengelig nivå av karbondioksid (CO2). Jo mer lys og CO2 planten forbruker, jo mer næring trenger den. Av denne grunn har vi delt disse næringsproduktene inn i to hovedkategorier:

High Tech-versjonen, som gir en høyere konsentrasjon av næring. Her forutsettes det at CO2-nivået og belysningen i akvariet er høy. Akvarister som bruker enten CO2-gassinjeksjon eller flytende karbonprodukter, som Excel, EasyCarbo eller andre glutaraldehydbaserte produkter, bør bruke denne versjonen.

Low Tech-versjonen gir et langt lavere konsentrasjonsnivå av næring. Her forutsettes det derfor at det ikke tilføres CO2-berikelse til akvariet, og at belysningen har lavere intensitet. Akvarister som bruker denne tilnærmingen, bør bruke low tech-versjonen.

BRUK AV HIGH TECH-VERSJONEN

Gjennom årene, og basert på den opprinnelige oppskriften, er de generelt aksepterte målkonsentrasjonsnivåene som følger:
Nitrat (NO3) 20ppm per uke.
Kalium (K) 20-30ppm per uke.
Fosfat (PO4) 3ppm per uke
Jern (Fe) 0,5ppm per uke

Det er viktig å forstå at dette er GENERELLE TOMMELFINGERREGLER. De er ikke hugget i stein. Akvarister oppfordres til å justere verdiene opp eller ned basert på responsen og forholdene i akvariet. Når et akvarium for eksempel settes opp for første gang, er det ofte sparsomt beplantet med lav plantemasse. Da vil akvaristen som regel ønske å fremskynde plantenes vekst, og disse målverdiene gir da svært god vekstytelse. Senere kan imidlertid vekstraten bli i overkant høy, og akvarister velger derfor ofte å redusere lysintensiteten, CO2-tilførselen og næringsdoseringen for å senke veksttakten til et roligere regime.

High Tech-versjonen består av to flasker: en makronæringsløsning og en mikronæringsløsning. Hvert pumpetrykk fra flasken vår gir 1,2ml løsning, som når det tilsettes 10L akvarievann, øker næringsnivåene omtrent som følger:
Makronæring
6,6ppm nitrat
1,3ppm fosfat
4,7ppm kalium

Mikronæring
0,26ppm jern
0,15ppm magnesium

For å finne riktig ukentlig dosering for en gitt akvariestørrelse er det enkleste å dele akvariestørrelsen på 10L og gange resultatet med 3.

Her er et eksempel på hvordan doseringen for et 40L akvarium beregnes:

40L delt på 10L = 4 pumpetrykk.
Dermed vil 4 pumpetrykk fra hver flaske øke næringsnivået i 40L akvarievann med de ppm-verdiene som er oppgitt ovenfor. Dette bør gjøres 3 ganger per uke for makronæringsflasken og 2 ganger per uke for mikronæringsflasken. Totalt bør det gis 12 pumpetrykk per uke fra makronæringsflasken og 8 pumpetrykk per uke fra mikronæringsflasken.

Doseringen bør fordeles jevnt utover uken. Det er som regel ikke en god idé å tilsette hele doseringen på én gang, for eksempel én gang i uken.

Beste praksis er å dosere makronæringen på andre dager enn mikronæringen. Doseres de samtidig, er det større sannsynlighet for at fosfatet forbinder seg med metallene i mikronæringsløsningen og danner uløselige utfellinger som gjør vannet uklart og fjerner noe av næringen fra vannet.

Når man doserer High Tech-løsningen, anbefales det å gjennomføre faste, ukentlige vannskift på minst 50 %. Planter som får tilført CO2, produserer store mengder organisk avfall, som viser seg som brunt detritus. Filtrene vil tettes raskere med smuss og krever hyppigere rengjøring. Når dette overskuddet av organisk avfall brytes ned i akvariet gjennom bakteriell aktivitet, forbruker bakteriene oksygen fra vannet for å gjennomføre nedbrytningen, og stjeler det dermed fra fisken (og plantene). En av nøklene til et vellykket CO2-/næringsberiket plantet akvarium er derfor hyppige, store vannskift.

BRUK AV LOW TECH-VERSJONEN

Normalt er plantenes stoffskifte langt tregere i low tech-akvarier enn i CO2-berikede akvarier. Mange akvarister er avhengige av at fiskeavfall og annet organisk avfall brytes ned til næringsstoffer, men det er observert at små, regelmessige tilskudd av disse uorganiske forbindelsene tas opp av plantene langt raskere, og at de fremmer både vekst og utseende. Det finnes et bredt spekter av vellykkede målkonsentrasjoner. Vår makronæring og mikronæring tilfører følgende til 10L vann ved ett pumpetrykk:

1,2 ppm nitrat (NO3)
0,12 ppm fosfat (PO4)
0,76 ppm kalium (K+)
0,1 ppm Fe
0,1 ppm Mg

Igjen med utgangspunkt i eksempelet med 40L akvarium: 40L delt på 10L = 4 pumpetrykk per uke fra hver flaske, helst på ulike dager i løpet av uken. Ved bruk av RO-vann eller annet bløtt vann kan doseringene enkelt dobles eller tredobles dersom man ser tegn til mangler.

FORBEHOLD OG VILKÅR

Ikke bruk testsett for å fastslå ppm-verdiene.

1. Testsett i hobbyklasse er beryktet unøyaktige. En av de mange årsakene er at de påvirkes av andre ioner i vannet, spesielt klorid og sulfat, som ofte finnes i store mengder, særlig i springvann. Fordi disse forstyrrende ionene ikke ligger på et jevnt nivå i akvarievannet, blir også testsettets avlesninger ujevnt unøyaktige. Dette betyr at de en dag kun kan være marginalt feil, mens det samme settet den neste dagen (eller neste time) kan være grovt unøyaktig. En enkel endring i luftfuktighet kan forstyrre et testsetts respons.

2. Testsett er dyre. Pengene er langt bedre brukt på planter eller andre, mer nyttige ting.

3. Testsettet forteller deg ingenting du ikke allerede vet ved å se på plantene dine, og ofte forteller det deg det stikk motsatte av det plantene sier. Planter og alger lyver aldri. Testsett lyver hver dag.

Næringsstoffer forårsaker ikke alger
Det er viktig å være klar over at det finnes en rekke faktorer som kan utløse algeoppblomstring, og som ikke har noe med doseringsskjemaet å gjøre. Følgende er typiske årsaksfaktorer:
1. Dårlige metoder for CO2-injeksjon
2. Dårlig strømfordeling i akvariet.
3. Dårlig vedlikehold av akvariet, f.eks. manglende rengjøring av filter eller opphopning av detritus i akvariet.
4. Overfôring.
5. Overdreven forstyrrelse av bunnmaterialet.

Næringsløsningene øker TDS.

TDS er et mål på nivået av oppløste stoffer i vannet. Enkelte akvarister trenger lav TDS til oppdrettsformål. Er dette tilfellet, kan det være nødvendig å redusere doseringene for å samsvare med TDS-kravet. Det er viktig å merke seg at det, når doseringen senkes, også kan være lurt å senke lysintensiteten, siden dette vil redusere plantenes næringsbehov.

Nøyaktighet er unødvendig.

Det er ingen fordel overhodet i å være nøyaktig. Dette er nok en grunn til at det er unødvendig og bortkastet å måle verdiene. I eksempelet med 40L akvariet ovenfor kan det, avhengig av antall planter, fisk, bunnmateriale og hardscape, faktisk bare være 30-35L vann i akvariet. Ikke kast bort tid på å beregne dette, for det spiller ingen rolle. Doseringsskjemaet er ment for å forenkle, ikke for å komplisere, og aldri for å være nøyaktig.